Reproduksjon av blåbær er en delikat, men givende virksomhet
Massebeplantninger av blåbær finnes hovedsakelig under naturlige forhold, men i hagebruk er denne kulturen fortsatt en nyhet. Ikke alle amatører blir tatt for å dyrke det på grunn av plantens nøyaktighet. I tillegg har blåbær sine egne nyanser og reproduksjon, fordi de er en av buskene med lav rotdannende evne. Ikke bare er rotningshastigheten for stiklinger ikke mer enn 40%, men også unge prøver utvikler seg ganske sakte. Blåbær fra frø vil også være en overraskelse. Pleie frøplanter i 2-3 år, du kan få et helt annet utvalg som plantematerialet ble tatt fra.
Likevel forblir den vegetative metoden den rimeligste for gartnere. Det lar deg redusere ventetiden betydelig, dessuten bevarer den plantens sortegenskaper, i motsetning til blåbær dyrket av frø.
Vegetativ forplantning av blåbær
- stiklinger;
- lagdeling;
- delenki fra en gammel busk.
Stiklinger av blåbær
Du kan forplante en busk med stiklinger på to måter:
- I mars eller desember (for de sørlige regionene), forbered lignified skudd fra fjorårets vekst. Grenenes diameter skal være minst 0,5 cm, men ikke mer enn 1,2 cm. Inntil de roter, skal de lagres på et kjølig sted i en eske med torv. På våren skal stiklinger kuttes fra grener som ikke er mer enn 12 cm lange og forankret i et drivhus eller hageseng med ytterligere ly.
- Skjæring av grønne stiklinger (med hæl) fra coppice skudd eller grener av den første grenen på begynnelsen av sommeren. For å redusere tapet av dyrebar fuktighet, er det bedre å rote dem også i drivhuset. Før det må du behandle nedre kutt. rot tidligere.
Vanlig hagejord er ikke egnet for røtter. For lignifiserte stiklinger må jorden erstattes med en blanding av elvesand og torv i forholdet 1: 3. Grønne stiklinger rot i torv og nåletråd (1: 1).
Unge busker kan transplanteres til et fast sted om et år, eller bedre i to.
Funksjoner av reproduksjon av blåbær ved lagdeling
Lag skal innpodes fra april til begynnelsen av september. For å gjøre dette må du løsne bakken godt under busken og velge sterke og sunne skudd fra ett års vekst. Overfor dem, lag spor med en dybde på minst 6 cm og legg grener i dem, etter at du tidligere har forkortet (fjern toppene). En trådstang vil bidra til å fikse skuddet. Når vertikale spirer dukker opp, må du la dem heve seg opp til 10 cm. Deretter kose deg opp til halvparten ved hjelp av torv og sagflis. Fremgangsmåten må gjentas to ganger til når den unge busken vokser.
Fordelen med denne metoden er at plantene som fås fra borekaksene er sterkere. Av manglene er det verdt å merke seg den lange rotprosessen. Det er mulig å skille lagene fra morbusken tidligst etter 2 år. Dette er hvor lang tid det tar før et nytt utviklet rotsystem dannes.
Å dele en busk som en måte å få noen nye planter på
Noen blåbærvarianter er motvillige til å gi ny vekst, så det er liksom synd å kutte de eksisterende skuddene i stiklinger. Men takket være det overfladiske rotsystemet, kan du grave opp en voksen busk og dele den i 3-4 deler. Samtidig er det viktig at hver seksjon har sin egen rot, gitt at kulturen ikke danner nye røtter godt. For at rotprosessen skal lykkes, bør delenki behandles med vekststimulerende midler. Det er bedre å utføre prosedyren om våren, slik at de utskilte buskene har tid til ikke bare å slå rot, men også å bli sterkere før frosten begynner.